Betale gjeld eller spare

Du vil i det lange løp spare mye mer penger ved å betale ekstra avdrag på lån, kontra å spare i fond, sparekonto eller investere i aksjer. Dette er nå «alle» eksperter enige om, etter å ha sett på markedsstatestikker i løpet av de tre siste tiårene.

Men vi har våre kommentarer; det er lurest å gjøre begge deler.

Få vekk dyre lån først

Dyre forbrukslån må vekk først, og bør være ditt fokus. Har du økonomi til å betale ekstra avdrag her, vil dette uten tvil være det gunstigste for deg. Her er renten skyhøy, og vil være et irritasjonsmoment i opptil flere år – og du vil tape flere tusen kroner i det lange løp, avhengig av hvor stort lånet ditt er.

Kredittkortgjeld må også vekk. Hvis du har kredittkortgjeld, tyder dette rett og slett på at du ikke har god nok økonomi til å ha kredittkort. Man kan faktisk spare mange tusen kroner i året, hvis man benytter seg av riktige kort, men det hjelper lite hvis man ikke rekker å betale tilbake i den rentefrie tidsperioden.

La de “rimelige” lånene ligge

Både studielån og boliglån er «rimelige» lån med dagens rente. Derfor trenger du ikke å prioritere ekstra avdrag på disse, hvis du i tillegg sliter med dyre lån og du selv ikke har noen økonomiske buffere som sparekontoer.

Studielånet er det rimeligste lånet du kan ha, og som det i tillegg er enkelt å diskutere på med tanke på betalingsutsettelse og avdragsfrie måneder.

Boliglånet er hakket dyrere, avhengig av om du har bundet renten og eventuelt når du gjorde det. Som regel er ikke dette et dyrt lån, og det er heller ikke umulig å få avdragsfrie måneder, hvis du får økonomiske fordeler ved å gjøre dette.

Billån og liknende typer lån er derimot motsatt: her har du et lån som i seg selv kanskje ikke er så dyrt, men sikkerheten i lånet er snevert – bilen vil, etter all sannsynlighet, miste verdi. Har du mulighet til å spytte inn avdrag på denne typen lån, vil vi anbefale dette foran lånene nevnt ovenfor, men selvfølgelig etter de dyrene lånene vi nevnte innledningsvis.

Har du ingen økonomiske buffere?

Du sparer mest i det lange løp ved å betale ned avdrag så mye du kan, men du vil ikke oppbygge deg en økonomisk trygghet uten å ha penger liggende til ulike situasjoner. Bygg opp en bufferkonto på minst to til fire nettolønninger.

Deretter kan du begynne å tenke på ekstra avdrag. Det optimale er å gjøre begge deler: Betal mest i ekstra avdrag, men sørg også for å bygge videre på din bufferkonto, eller andre sparekontoer.

Et tips er for eksempel å konsentrere seg om avdrag på alle lån, bortsett fra boliglånet, og heller spare i BSU-konto hvis du har mulighet til det. Her vil du få en meget bra rente, 20% fradrag av årlig sparebeløp på skatten, samtidig som du kan dytte inn hele sparebeløpet i avdrag på boliglånet det året du fyller 33.